Kan drømmen bli til virkelighet?

På lørdag var jeg på boklansering, en fin og rørende begivenhet å få delta på.
Å få lov til å være tilstede å se at ei jeg bryr meg om og som har vært en viktig brikke i min egen skrivereise, få oppleve at ei bok ho har skrevet blir tatt så godt i mot - føltes stort.
Det ble en veksling mellom følelsen av at hårene reiste seg på armene og tårer i øyekroken, virkelig godt anvendte timer en lørdags ettermiddag.

Da jeg kom til kirka hvor boklanseringen skulle foregå, fikk jeg en god klem og så sa ho som ga ut boka; "Så fint at du kom, jeg skal komme på din boklansering".

Vet du hvordan jeg reagerte?

Jeg lo litt og fnyste...! Tenk å reagere sånn!?

For meg er det å gi ut en bok, og i alle fall det å holde en boklansering, så langt ut i drømmeland som det kan gå an. Ja, jeg drømmer om å gi ut bok engang, men samtidig så er det noe som holder meg igjen. Gamle spøkelser som fortsatt får meg til å ikke ha troen på at jeg kan få til noe slikt.

Dagen etter sendte jeg en beklagelse til ho som hadde sagt at ho skulle komme på min boklansering. For ho mente faktisk det ho sa. Og jeg måtte også skrive til henne at jeg satte stor pris på at ho har troen på meg og hva jeg kan få til, når jeg sliter med å tro på det selv.

For selv om det er vanskelig å tro på at en slik drøm kan gå i oppfyllelse, så hjelper det når noen sier slike ting til meg. Det gjør at drømmen blir mindre fjern og at jeg - selv om det føles langt unna - kan tenke at det kanskje en dag går i oppfyllelse.

I dag har jeg vært i kontakt med ei som har gitt ut bok på et lite forlag. Jeg fikk stilt noen spørsmål omkring ting jeg lurer på - hvor mange bøker ho hadde trykt opp, hvilken erfaring ho hadde med det aktuelle forlaget, hvordan ho solgte bøkene og så videre. Det hjalp på å få noen svar og kanskje blir bok-drømmen om den lille jenta til virkelighet en dag?

Jeg tør å tro på det, litt mer hver dag.
Og på sidelinja står den lille jenta og heier på meg.


Takk for at du leste.


T. 30.09.19.