onsdag 18. september 2019

Symbolikk og kroppskunst


Jeg har alltid vært opptatt av tatoveringer og symbolikken bak motivene. Det tok noen år før jeg klarte å bestemme meg for min første tatovering. Selv om den var helt enkel, så hadde jeg en tanke bak og var opptatt av at den skulle ha betydning for meg. Tatoveringen jeg har på høyre arm symboliserer mine 3 barn og størrelsen på stjernene tilhører hver enkelt av dem etter alder: den største for min eldste sønn, den mellomste for datteren min og den minste for min yngste sønn.

Etter at jeg hadde tatt den første tatoveringen kjente jeg på meg at det ikke ville bli den siste, men at jeg skulle være like sikker på den neste før jeg tok den. De blir jo der hele livet så fremt man ikke fjerner dem med laser og det er viktig for meg at jeg skal kunne bære dem resten av livet - også den dagen jeg eventuelt er blitt 70 år.

"Problemet" mitt er at jeg har lyst på så mange ulike tatoveringer - drømmen hadde jo vært om jeg hadde klart å kombinere flere av dem i en.


En av de første tatoveringene jeg tenkte på etter å ha tatt den første, var en fugl føniks. For meg symboliserer den det å bli gjenfødt, stå opp av asken. Da tenker jeg på oppveksten og det jeg opplevde da, opp mot den jeg er blitt i dag - kanskje både på grunn av og på tross av oppveksten. 
I følge Wikipedia er fugl føniks er et fabeldyr fra egyptisk mytologi hvor den symboliserer gjenfødelse. Den er også blitt forklart som et symbol på gjenoppstandelse, udødelighet og liv etter døden.

Jeg har også vært inne på tanken om at den lille jenta, meg selv som lita - kunne vært en del av en tatovering. Bildet ovenfor har jeg på skriverommet mitt og jeg synes den lille jenta på bildet er ganske nært den jenta jeg ser for meg at jeg var som liten. 


Så kom tanken om at en lotusblomst kunne vært et fint symbol å ha som tatovering. Lotusblomsten er i følge Wikipedia et symbol på skaperkraft, og begynnelse så vel som et symbol på renhet. Lotusliljen har sine røtter i gjørme, som symboliserer ondskap , mens selve blomsten vokser over vannet og symboliserer opplysning. Lotusblomsten har og har hatt symbolsk betydning i ulike tider, religioner og kulturer. I Midt-Østen har den blitt oppfattet som et symbol på selve livet, i Egypt ble den oppfattet som et symbol på solen som stiger opp på himmelen om morgenen og innleder en ny dag og dermed som et symbol på gjenfødelse. I buddhismen hadde lotusblomsten symbolsk betydning i form av at det skitne vannet den vokser i ble oppfattet som den verdenen som omgir oss, fra denne oppstår livet som bærer i seg spiren til renhet og frelse. For meg ville den på samme måte som fugl føniks, vært et symbol på det å stå opp fra det jeg har gått gjennom og at jeg har klart å reise meg tross alt. 


I det siste har tanken om at en øyenstikker ville vært et fint motiv som tatovering kommet ofte til meg. Jeg synes den er et vakkert insekt, med mange ulike fargenyanser og en kropp med mange små detaljer samt symmetri på begge sider av kroppen. For en som meg, som er over gjennomsnittet opptatt av symmetri, at noe skal være likt på begge sider, så er dette viktig. På nettet står det at øyenstikkeren er et symbol på forandring, endring, selvutvikling/-realisering, styrken til å leve i øyeblikket (øyenstikkeren lever bare et par måneder) og leve livet til det fulle. Øyenstikkere skal visst nok også symbolisere at du ikke er alene, de indikerer at du er på riktig vei og at sjelen din blir ledet i riktig retning. I så måte føler jeg at mye av dette er i samsvar med der jeg er i livet mitt nå og at det ville være et riktig valg som motiv.


Så er det dette med skogen da. Skogen har alltid opptatt meg, allerede som lita jente trakk jeg meg tilbake i skogen når jeg hadde behov for det. I skogen henter jeg energi, jeg får egentid og jeg puster lettere. Dermed ville også deler av skog vært naturlig for meg å ta med i en ny tatovering. Jeg har også tenkt på teksten; å bare være - på grunn av at jeg føler at det er det jeg kan nettopp i skogen.


Hvis en ser bort fra den nederste delen av tatoveringen på dette bildet, ville den vært et fint utgangspunkt for en tatovering. Med skog (trær) og meg selv som voksen som holder den lille jenta (meg som barn) i hånda mens vi følger stien inn i skogen. Den ville i så måte symbolisere både oppveksten, meg som voksen og det at jeg fant tilbake til den lille jenta. 

Jeg har også tenkt på at det kunne vært fint om jeg klarte å binde sammen den lille jenta, skog og en øyenstikker. Det er mye mulig at jeg faktisk må ta kontakt med en tatovør slik at jeg kan forklare hva jeg ønsker og få dem til å tegne en som er helt unik og tilpasset mine ønsker. 

Det er ikke lett å bestemme seg, spesielt siden det er så viktig for meg at det føles riktig både nå og senere, at det skal være et motiv som jeg kan bære med stolthet senere i livet også. Når jeg først tar en ny tatovering, så skal det være gjennomtenkt og veloverveid. Derfor tenker jeg at jeg bare må ta tida til hjelp, tenke mer over det og så til slutt kunne ta et valg jeg er helt trygg på. 

Noen tanker en sen onsdagskveld, nå venter senga.


Takk for at du leste.


T. 18.09.19. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...