Sitroner og vennlighet

Jeg tok helg etter en litt kjip episode i går, orker ikke fortelle så mye om hva det gikk ut på. Det jeg ønsker å skrive litt om, er hvorfor det er slik at jeg lar meg irritere over andre menneskers væremåte og hvordan noen kan tillate seg å snakke til meg slik at jeg etterpå føler meg som dritt.

I møte med andre mennesker, har jeg troen på vanlig folkeskikk og høflighet. Når du møter noen med vennlighet, er sjansen relativt stor for at du får det samme tilbake. Dette gjelder ikke alle og heller ikke i alle situasjoner, men jeg tror i alle fall på at ved å gi noe - får du det samme tilbake.

I går hadde jeg vennlighet som utgangspunkt, men fikk arroganse og en nedlatende holdning i retur. Der og da valgte jeg å holde på min vennlige væremåte, men etterpå ble jeg fly forbanna! Jeg angrer på at jeg ikke svarte med samme mynt, samtidig så vil jeg ikke la meg selv havne på samme nivå som vedkommende som ødela resten av dagen for meg.

Enda i dag kan jeg kjenne på at det irriterer meg, men jeg nekter å la det ødelegge resten av helga for meg- så derfor tenker jeg det kan være greit å skrive ut litt sinne og frustrasjon her inne og så la det gå. Dersom jeg ikke blåser ut litt, ender jeg opp med å gå og irriterer meg over det resten av helga. For slik er jeg faktisk, jeg blir skuffa når jeg møter mennesker som ikke behandler meg med respekt. Jeg fortjener faktisk bedre!

For å bli ferdig med det har jeg tenkt på sitatet; "When life gives you lemons, make lemonade!" Jeg tenker som så, at denne personen får selv stå for sin oppførsel (og jeg håper vedkommende skammer seg!). Jeg klarte å bevare fatningen, jeg svarte ikke tilbake med samme mynt OG jeg akter ikke å la det personen sa gjøre meg til en liten person i vedkommendes øyne.

Så nå skal jeg nyte resten av helga sammen med familien, lade batteriene og bare kose meg. Og til vedkommende som fikk meg til å føle meg som dritt - håper du har en bedre dag i dag!


Takk for at du leste!


T. 21.09.19.