"Se bestemor! Det ene treet e blitt tell to trær!"
Den lille jenta spring med lette skritt bortover mosegrodde tuer mens ho ler en perlende latter.
Ho stoppe ved treet som har delt seg i to og legg de små arman sine rundt stammen. Arman hennes klare såvidt å dekke forsida av trærne. Ho legg hodet sitt inntil stammen og lukke øyan.
"Du må ikkje springe så fort, æ har ikkje sjangs tell å holde følge med dæ" sei bestemor og stryk den lille jenta over det myke håret mens ho hiv etter pusten, et smil kruse seg i munnviken hennes. Den lille jenta åpne øyan og myse mot sola som skinn ned på dem fra himmelen.
De sette sæ ned i mosen ved det todelte treet og bestemor byinne å leite fram mat og drikke fra sekken ho har båret med seg. Bestemor og den lille jenta har gått på tur i lag mange ganga før, de sette begge pris på tida de kan tilbringe i skogen. To tindrandes øya ser opp på bestemor mens innholdet i sekken blir tatt ut.
I matboksen ligg to og to halve skive pakka mot hverandre med matpapir mellom. Brødet blei stekt dagen i forveien for at de skulle ha ferske brødskive med sæ på tur. Det e brunost på skivene, det e det som smakte best på tur i følge dem begge to. Ut av sekken kjæm det to flaske med ripssaft, bestemor gir den eine tell den lille jenta og behold den andre sjøl. Korka sett litt hardt på, så den lille jenta må få hjelp til å åpne. Ho sette straks flaska til munnen og tar en god slurk.
Når alle skivene e fortært, tar bestemor opp en liten sølvfarga boks fra sekken mens ho smile lurt.
"Ka har du der, bestemor?" sei den lille jenta med forventning i blikket. Bestemor kan ikkje få åpna den hemmelige boksen fort nok. Når lokket endelig blir tatt av, ser den lille jenta at det ligg fire bita med mørlefsa i boksen. Selv om ho har spist sæ god og mett på brunostskiver, så har den lille jenta en egen kakemage. Ho veit at en sånn mage fins, for det har han bestefar fortalt ho.
"Vi har det no bra fint, vi to" sei bestemor og trekke den lille jenta litt tettare inntell sæ. Så sett de der og kose sæ med mørlefsebitan. "Mmm..." nikke den lille jenta.
Når alt av vått og tørt fra sekken e fortært, byinne bestemor å pakke sammen det de hadde maten med sæ i. Den lille jenta danse rundt omkring og samle med sæ kongle og kvista som ligg på bakken. Bestemor tar ut en liten pose fra sekken som den lille jenta kan putte det ho har funne oppi.
"Det rare treet ligne litt på dæ og han bestefar når dokker klemme og susse på kværandre" knise den lille jenta og kikke på bestemor. "Ja, kanskje det" svare bestemor med latter i stemmen. Ho veit at det e på tide å gå heimover. Pliktan der heime vente, skogsturen med den lille jenta va et kjærkomment avbrekk i en travel hverdag. Ho håpe at det ikkje blir så altfor lenge til neste gang.
Den lille jenta fylle hele posen med forskjellige ting ho finn på bakken i skogen. Når ho kommer heim skal ho tømme posen utover på plenen ved huset tell bestemor og bestefar og leke med det. Kanskje e ho heldig og får noen fyrstikke av bestefar som ho kan bruke til føtter og lage kongledyr av konglene ho fant. Kvistan kan ho bruke til å lage gjerde til dyran, sånn at dem ikkje kan stikke av.
Ei lita mjuk barnehand finn veien inn i ei varm bestemorhand, så går de veien heim i lag.
Takk for at du leste.
T. 29.08.19.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar