Med sola i ryggen...

...kan jeg klare alt?

Naturen er mitt fristed når jeg har mye å tenke på.

Da jeg sto på toppen rett ved der jeg bor i går, kjente jeg på at selv om livet av og til byr på utfordringer og mye å tenke på, så er det viktig å finne det som gir deg energi og mulighet til å hente seg inn igjen.

I går fulgte vi datteren vår til Tromsø, ho skal begynne på bioingeniør-studiet ved UiT, ei 3-årig utdanning. Ei spennende tid står foran henne, samtidig er det rart og litt tomt for oss som blir igjen hjemme. Da vi forlot hybelen hennes sent i går kveld, kjempet jeg en indre kamp - mot ønsket om å knuge henne inntil meg og aldri gi slipp. Jeg visste at det ikke ville gjøre det lettere for henne dersom jeg brøt sammen, så jeg trakk pusten og ga henne et stort smil som trygghet om at dette kom til å gå helt fint. I bilen på tur hjem var både foreldre og brødre tause, det var en som manglet.

Sånn er livet, barna vokser til, brer ut vingene og forlater det trygge redet. Tilbake sitter en som forelder og undres over om de verdier og ankerpunkt som er gitt er de rette. Vil ho være trygg, vil ho ta de riktige valgene, vil ho kjenne det når ho må gi seg selv en pust i bakken?

Heldigvis er ho ikke så langt unna, bare en liten times kjøretur og ho vet at dersom det skulle være noe så er vi klare for å trø til. Ho må gå veien selv, finne ut hva ho trenger for å ha det bra. Jeg er trygg på ho klarer det fint og det er like mye jeg som må gi slipp.

Som mamma kan jeg ikke klamre meg til tanken om at barna våre alltid vil velge å bo i nærheten av der vi bor. Jeg valgte selv å forlate de trygge omgivelsene da jeg som 16-åring flyttet 4 timer unna hjemstedet mitt. Det var nok ikke lett for mine foreldre å gi slipp den gangen. 

Jeg velger å tro at det kommer til å gå helt fint og jeg gleder meg allerede til ho kommer hjem til helga, vi kommer helt sikkert til å ha telefonkontakt i løpet av uka og jeg vil glede meg sammen henne over alt ho vil oppleve. Det er jobben min som mamma, å støtte henne når ho står på trappene for resten av livet og være den trygge basen når ho trenger det.

Takk for at du leste.

T. 11.08.19.