Tiden var moden for å sette ord på mitt innerste. Et skrivekurs var starten på en reise. En reise på godt og vondt.
mandag 20. mai 2019
Slik blir de sittende, de to
Ei lita jenta sette sæ på huk på stranda.
Dyppe de små tærne sine i det iskalde vannet.
I den lille handa ligg et lyserosa skjell.
Ho samle heile handa full av dem.
På gresset sitt mamman og smile fornøyd.
Ser den lille jenta skape minna ho sjøl fikk som lita.
Hjerte svulme over av kjærlighet til den lille.
Måtte ho få oppleve mange dager som denne.
Barndomsminna lagres som perle på ei snor.
Blir foreviga av kameraet sånn at de kan se tilbake.
Når snystormen rase utaførr og lite minne om sommar.
Da blir minnan gode å ha.
Den lille jenta kryp opp i fanget til mamman.
Blir pakket inn i et tørt, varmt handkle.
Kryp godt inntil, føle sæ trygg.
Pusten går sakte, kroppen synk litt sammen.
Små øyelokk blir tunge.
Slik blir de sittende, de to.
Mens sola skinner på dem.
Mor og datter.
Takk for at du leste.
T. 20.05.19.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Et lite ansikt grimete av gråt
Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...
-
I dag leste jeg en status på Facebook som gjorde inntrykk på meg. Det krevde stort mot fra den som skrev det. I statusen var person...
-
I går fikk jeg dette diktet på Messenger fra en kollega. Diktet er skrevet av Kolbein Falkeid. Jeg følte med en gang at diktet var i tr...
-
Tirsdag denne uka holdt jeg et innlegg på et lokalt arrangement i anledning verdensdagen for psykisk helse. Jeg måtte ha litt betenkningst...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar