Mine steiner i livet

Et innlegg på Instagram fanget min interesse tidlig i dag morges. Han som hadde skrevet innlegget, skrev om at han i år skulle feire 17.mai et annet sted enn der han hadde vokst opp, for første gang. Innlegget handlet om hvor steinene i livet hans var plassert. Jeg synes det var en fin metafor på hvordan vi gjennom livet legger igjen steiner der vi bor, der vi har mennesker vi bryr oss om, der en del av oss blir igjen og en del av hjertet vårt bor. 

De steinene jeg har i livet mitt som ikke lar seg rikke, befinner seg på Grytøya og på Sagelvvatn/Storsteinnes. På Grytøya har jeg mine røtter, jeg bodde der de første 16 årene av livet mitt. Jeg trekkes fortsatt dit, flere i min nærmeste familie bor der. Som 16-åring flyttet jeg til Finnsnes for å gå på skole, en liten stein ble plassert der. Jeg ble der i 3 år. Den steinen var lett å flytte på, det var bare en mellomstasjon. Så gikk reisen videre til Balsfjord, nærmere bestemt Sagelvvatn. På Sagelvvatn er en stor stein plassert, om den noen gang blir flyttet på, er usikkert. Her har jeg bodd siden jeg var 19 år. Her ble jeg gift og her har jeg gitt liv til mine 3 barn. 

Metaforen om steiner i livet traff meg. Det handlet om de steinene du har med deg og det handlet om å finne nye steiner. Størrelsen på steinen handler om sterkt du står der steinen ligger, har du sterk tilhørighet til stedet, er steinen stor og lar seg vanskelig rikke. Er stedet bare en mellomstasjon, på tur til stedet hvor du blir boende og lar røttene gro, er steinen mindre og får kanskje plass i lommen din?

Jeg har ikke bodd så mange steder i livet mitt. Kanskje burde jeg flyttet mer på meg, opplevd mer, før jeg lot røttene mine gro på et nytt sted. Livet ville det ikke slik. Reisen min førte meg fra Grytøya, til Finnsnes og til slutt til Balsfjord. Ingen vet om det er min endestasjon, foreløpig føles det slik. Det er her jeg vil være. Så får jeg heller så ofte jeg føler behov for det, ta en tur hjem (jeg kaller det fortsatt det, selv etter å ha bodd i Balsfjord i over 20 år) til Grytøya. På Grytøya ligger kanskje den største steinen. Den er mosegrodd og vakker, med utsikt til skogen og havet. Oppå steinen sitter den lille jenta og venter...

Takk for at du leste.

T. 17.05.19.