Tirsdag denne uka hadde jeg time på Helse I Arbeid senteret, som en del av oppfølginga etter ryggoperasjonen i slutten av februar. I bilen på tur til Tromsø, ble jeg overmannet av en følelse av å være så usigelig sliten. Det har vært mye i det siste. Timen på Helse I Arbeid senteret var udelt positiv, jeg hadde time hos en fysioterapeut og var inne hos ham i 1 1/2 time. Han spurte masse spørsmål og undersøkte meg grundig både i rygg, hofteparti og setemuskulatur. Jeg fikk mange svar på ting jeg lurte på og på slutten av timen fikk jeg også med meg flere øvelser jeg skal gjøre for å bli sterkere og få mer bevegelighet i nedre del av rygg. Jeg har tydeligvis en ganske krum rygg og trenger å styrke korsryggen, samt øve meg på å slappe av i den samme muskulaturen som bruker mye energi for å holde meg oppreist.
I dag fikk jeg endelig mulighet til en tur i skogen. Det trengte jeg.
For meg består en slik tur like mye av å ta bilder, suge inn inntrykk og hente inn energi som det å nå målet for turen. Jeg fyller lungene med frisk luft, lytter til alle lydene i naturen, føler meg levende. Jeg føler meg heldig som kan ta i bruk naturen, som kommer meg ut og som kan bruke kroppen til å forflytte meg dit jeg vil.
På tur ned igjen tok jeg mange bilder av små detaljer i naturen. Og der ved siden av stien jeg gikk på, fikk jeg se et symbol på følelsen jeg fikk i bilen på tur til Tromsø. Et lite blad som gjorde sitt beste for å holde en regndråpe fast i midten. Beskytte den fra å falle ned på bakken og bli borte.
Slik har jeg følt meg den siste tiden. Som om det var opp til meg å holde ting på plass, samtidig som jeg egentlig hadde mer enn nok med å finne tilbake til den jeg var før kroppen sa stopp.
Det har vært lange, slitsomme dager for hele familien den siste 1 1/2 måneden. Jeg var ikke fullt restituert etter operasjonen da far i huset skada seg i skulderen. Barna har virkelig stilt opp, hadde det ikke vært for dem så vet jeg ikke hvordan det skulle gått. De har vist hva de er gode for og har hjulpet til der det har trengtes. Vi kjenner nok alle på at det er deilig nå når det har roet seg i fjøset, lamminga er endelig over og selv om det enda er mye som må gjøres før vi kan slappe helt av så kan vi tillate oss å roe ned og gjøre andre ting enn det som måtte gjøres på gården.
Nå ser vi fram til sommer og ferie, reise litt bort og fylle energilagrene igjen.
Jeg kjenner at kroppen bygger seg opp, tilbake til der den var. Den tåler mer og vil mer.
Jeg har tillatt meg selv å forfalle, nå er det på tide å ta tak igjen.
Noen sa en gang, at du får ikke mer dritt i livet enn du klarer med. Jeg tror det stemmer, selv om jeg har vært sliten og på nippet til å gi opp, så har jeg og de jeg har rundt meg klart å stå i det. Vi er kommet ut av det som en mer sammensveiset gjeng, vi har alle måtte yte det vi klarte for å få hjulene til å gå rundt. Nå ser vi framover! Måtte det neste halve året av 2019 bringe med seg mange gode opplevelser for oss alle sammen. Og midt oppi det, så har jeg likevel mer enn en gang tenkt at det er de som har det MYE verre enn meg/oss. Vi er heldige som har fått den hjelpen vi trengte i helsevesenet og er kommet ut på den andre siden friskere.
Ønsker deg en god lørdag videre og for deg som ikke har en så god dag, prøv å finne noe som er bittelitt positivt i all dritten!
Takk for at du leste.
T. 08.06.19
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar