tirsdag 15. oktober 2019

Venninnehelg og stjernepersoner


Forrige innlegg her på bloggen var i mørkeste laget. Likevel trengte jeg å skrive det.
For slik er jo livet, noen dager er gode, noen dager er skikkelig dritt!
Jeg tror det er viktig at vi tør å snakke om de mindre gode dagene også.
Ikke for at vi skal la oss synke ned i dritten, men for at det er godt for andre å se at selv om det ofte er de gode dagene vi viser fram på sosiale medier, så har alle noen dager hvor vi aller helst kunne tenkt oss å bli i senga, trekke teppe over hodet og bare la alt annet være utenfor.

Nok om det, dagens blogginnlegg er så absolutt av den mer positive sorten.
I helga var jeg sammen med tre venninner fra tida på videregående, vi bor ikke så langt fra hverandre, men med fulle timeplaner, barn, jobb og mye annet - så er det ikke så lett å få til å treffes så ofte som vi skulle ønske. Dermed ble vi for noen år siden enige om at vi i alle fall skulle få til å treffes en gang i året og da skulle det gå på omgang å planlegge hva vi skulle gjøre. To og to av oss planlegger annet hvert år. I fjor var vi på hyttetur på Senja, i år var vi i Tromsø hos den ene av dem som bor der. Det ble ei helg fylt med lange og gode samtaler, latter, god mat og drikke, tur i skogen og mini-golf.


Jeg trengte det. Å bare være meg, ikke mamma, ikke kone. Bare meg.
Da jeg dro hjem kjente jeg på en skikkelig god-følelse. Jeg gledet meg til å komme hjem til familien, følte at jeg hadde fylt energilagrene og var klar for en ny uke med alt den måtte føre med seg.

Jeg har flere stjernepersoner i livet mitt. Venninnene jeg var sammen med i helga er noen av dem. De gir av seg selv, de lar meg være sårbar, de lar meg være meg selv. Og jeg kan være sammen med dem uten å måtte si noe og samtidig kan jeg si alt. Det er ikke alle jeg forteller alt til. Stjernepersonene mine vet mer enn de fleste. De er mine støttespillere, de står sammen med meg og er min egen lille heiagjeng. De får komme inn under huden min, det er dem jeg ler aller best sammen med og de jeg kan gråte sammen med. De som vet de innerste tankene mine. Jeg trenger dem. Jeg føler meg heldig.

Håper du også har noen slike personer i livet ditt.


Takk for at du leste.


T. 15.10.19.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...