lørdag 22. juni 2019

For hva er egentlig lykke?


Et bilde jeg fant på Pinterest i går fikk meg til å tenke på noe jeg har blitt mer bevisst i det siste.

Lykke - hva er egentlig det?
Jeg er av den oppfatning at dette er individuelt for den enkelte. Vi har vel egentlig alle en oppfatning av hva vi trenger i livet for å ha det godt? Noen har et behov for materielle ting som en bekreftelse på at de har lyktes i livet, andre klarer å se mer av verdien i de små ting.

Jeg er på den siden av skalaen med hovedtyngde på de små ting. 

Tidligere trodde jeg at det å eie fine ting var det som skulle gjøre meg lykkelig. Etterhvert som jeg ble eldre, har jeg innsett at dersom disse fine TINGENE ble tatt bort og jeg kun satt igjen med familie, tak over hodet, mat og vann - ville jeg trenge mer? Svaret mitt er nei. Selvfølgelig gjør det livet lettere å ha en jobb å gå til, en inntekt som kommer inn på kontoen en gang i måneden, en bil som frakter meg til og fra jobb... Men alle andre duppeditter og ting jeg eier, trenger jeg egentlig dem?

Verdien av det å ha de jeg elsker rundt meg, gode venner, god helse og at de jeg er glade i har det bra, har uendelig stor betydning for meg. Det er det aller viktigste for meg.
Jeg er opptatt av at vi skal verdien i hverandre, ikke for hva vi eier og har, men for den vi er. Som menneske, som en del av en gruppe, men også alene. Vi er alle unike og verdifulle. 

Nå når sommerferien står for døra for min del, har jeg tenkt å nyte hver eneste dag - uansett hva den bringer med seg. Jeg skal sove til jeg våkner, jeg skal legge meg når jeg er trøtt, jeg skal gå på fjellturer og turer i skogen OG ikke minst - jeg skal tilbringe tid sammen med dem jeg er glad i. Kanskje blir det et kafébesøk eller to, tid til å besøke venner som er blitt nedprioritert i en hektisk hverdag, en bytur sammen med familien.
Lista over ting jeg har lyst til å gjøre er mange, men samtidig er den blank, jeg tar det som det kommer. For midt oppi alt dette, er det viktigste for meg å bare være, nyte øyeblikket, være i nuet.

Selv om det inni mellom kommer dager som føles tyngre enn andre, føler jeg likevel at jeg har et rikt liv - rikt på mennesker som jeg setter pris på og som jeg vet setter pris på meg tilbake.
Betyr det at jeg er lykkelig? Jeg vet å sette pris på det jeg har, mens jeg har det. Det føles viktig for meg å nyte den tida jeg har, der jeg er. Så får jeg heller ta det som kommer når det kommer.


Takk for at du leste.


T. 22.06.19.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...