lørdag 17. februar 2018

«Ka slags slankekur e det du har byint på no?!»



«Ka slags slankekur e det du har byint på no?»
Ordan som blei sagt fikk den lille jenta inni mæ tell å krympe sæ.
Ho ville så gjerne rope høgt og forsvare sæ, men ho klarte det ikkje.
Æ trakk pusten dypt og valgte å ikke svare personen som sa det.
«Du treng ikkje å forsvare valgan dine» sa  den lille jenta inni mæ.
«Du tar de valgan du føle e riktig for dæ. Du skal ikkje trenge å forklare det for andre» fortsatte ho.
Selv om ordan hennes ga mæ trøst, kjente æ at kommentaren som blei sagt, såra.
Æ har heile mitt liv vært usikker på mæ sjøl.
Æ har kjempa mot dårlig selvbilde og dårlig selvtillit.
I en alder av 42 år, tenke æ fortsatt ofte på ka andre meine om mæ og om æ e bra nok.
Sida skrivekurset i høst har æ starta på ei indre reise.
Ei reise for å kjempe mæ tellbake tell da æ som lita jenta va trygg på mæ sjøl og kæm æ va.
Det går bedre. Æ kjempe meir for mæ sjøl, og klare oftere å la andre sine kommentara prelle av.
En dag kommer æ dit at æ veit fullt ut kæm æ e og at æ e god nok. Æ e på vei ❤️

Takk for at du leste.


T. 17.02.18

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...