Tør vi klemme nå?

 

25.09.21 klokka 16.00 åpnet Norge igjen...

Gjennom epidemien er det jeg har savnet mest det som bildet over viser...å klemme.

Jeg er en klemmer av store dimensjoner, jeg elsker en god klem.

Ikke alle er som meg, de syntes nok at klemmeforbudet var helt greit. Det respekterer jeg, så før jeg klemmer noen prøver jeg å lese kroppsspråket deres og noen ganger spør jeg i tillegg om det er greit med en klem. 

Når så landet er åpnet opp igjen og vi sakte men sikkert skal gå tilbake til den vanlige og kjente hverdagen, kan jeg likevel kjenne på usikkerhet omkring det å klemme.

Er det greit nå...eller?

For sikkerhets skyld legger jeg ved anbefalingene slik situasjonen er per nå:

Jeg har både gitt og fått noen få klemmer i løpet av epidemien...tør nesten ikke si det.

Men de klemmene hadde både jeg og den som ga eller fikk klemmen behov for.

Jeg jobber med små barn og for meg hadde det føltes helt feil å ikke gi den klemmen når noen av de små var lei seg, enten fordi de hadde slått seg, blitt urettferdig behandla, var lei seg fordi mamma eller pappa hadde gått eller rett og slett bare fordi de var slitne.

For meg er det å gi en klem et uttrykk for følelsene mine overfor den jeg gir klemmen til.

Dersom du får en klem av meg kan det være en eller flere grunner; jeg er glad i deg, jeg vil trøste eller vise at jeg er der for deg eller bare fordi jeg er glad for å se deg. 

Men hvis jeg føler at du ikke vil ha den klemmen, så er det også helt greit.

Så her kommer det en digital klem til de som vil ha, ønsker deg en fortsatt fin søndag.

En ny uke banker snart på, hvilke planer har du for neste uke?

Takk for at du leste.

T.O 03.10.21