"Husk at det er stas å bli et år eldre"

 Her om dagen fikk jeg en tankevekker.

Jeg meldte med noen på Messenger.

Vi skrev om løst og fast, hva vi hadde gjort i juleferien så langt, 

litt oppdateringer om barna og slikt som man gjerne skriver om når det er en stund 

siden man hadde kontakt sist. 

Så kom jeg til å skrive at jeg snart blir 45 år 

og fleipa litt med at det ikke betydde at jeg er blitt gammel. 

Jeg sendte avgårde meldinga og angra i samme sekund...

Vedkommende jeg meldte med er syk. 

I et lite nanosekund var dette glemt og jeg sendte avgårde meldinga 

som var ment som en spøk og som en måte å fleipe med at jeg blir eldre.

Før jeg rakk å skrive en beklagelse kom det melding fra vedkommende;

"Husk at det er stas å bli et år eldre, noe å være takknemlig for".

Jeg kjente med en gang en klump i magen,

så utrolig dumt av meg å skrive noe slikt!

Så kom det kjapt ei ny melding tilbake;

"Det er sånt vi spøker med, det har jeg også gjort

og det må være greit".

Klumpen i magen ble litt mindre.

Samtalen på Messenger ble med meg videre.

Den har ligget i underbevisstheten og gjort meg tankefull.

Jeg har de siste årene begynt å sette mer pris på små ting i hverdagen.

Å ha mine aller nærmeste nært, turer i skogen, frisk luft, en jobb å gå til.

Det er så utrolig mye å være takknemlig for.

Mye mer enn de fleste av oss husker på i en hektisk hverdag.

Jeg tar med meg samtalen videre.

Som en viktig påminnelse om at vi lever en dag om gangen.

Ingen vet hvor lang tid vi har her på jorda.

Derfor blir det enda viktigere å sette pris på hver dag.

Bruke mindre tid på bagateller.

Ha gode samtaler.

Sette ord på det vi føler for de vi har rundt oss.

En dag kan det være for sent.

T.O 31.12.20.