søndag 13. desember 2020

Plutselig var 2 1/2 måned gått


Jeg følte for en pause, en pause fra det skrevne ord.
Ikke fordi de ikke var der, men fordi jeg trengte den energien jeg hadde til andre ting.

De siste månedene har føket unna, snart er det jul.
Jula, en av mine favoritthøytider, hvor vi samles og er sammen.
Men vent litt...
Denne jula blir annerledes...

Den tida vi er inne i er alt annet enn slik vi kjenner den til vanlig.
Vi vet alle grunnen og vi er nødt til å være med å bidra.

Flere av tradisjonene vi bruker å fylle jula med blir borte i år.
Må utsettes til neste år, eller året etter det igjen?
Likevel føler jeg meg heldig som har den nærmeste familien her.
Jeg er rik på det å ha de jeg setter høyest sammen med meg.

Selv om det er flere jeg skulle ønske også kunne vært her.
Jeg får heller ha dem med meg i tankene mine.

Mitt håp er at de aller fleste har noen å være sammen med i den tida vi går inn i.
Det er nok mange flere enn vi tror som sitter alene.
For noen er ikke jula en høytid å se fram til.
Dem som føler seg enda mer ensom og hvor det å være alene blir mer forsterket.

Jeg ønsker dem alt godt og at jula blir så god som mulig.

* * *

Takk for at du leste.


T.O

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...