Hvis dette var din siste jul

Jeg følger mange blogger og profiler på sosiale medier, Kristine Weber er en av dem.
I går la ho ut et bilde på Instagram som fanget min oppmerksomhet og ga meg noen tanker som jeg vil prøve å få skrevet i dette innlegget. Bildet var linket opp til et blogginnlegg ho hadde skrevet.

I blogginnlegget skriver ho om en venn som har blitt alvorlig syk og som mest sannsynlig feirer sin siste jul. Ho skriver om hvordan dette har fått henne til å se livet i et litt annet perspektiv - kanskje spesielt nå i førjulstida hvor mange stresser hit og dit.

Er det nødvendig å skrive om dette nå i førjulstida tenker du kanskje?
Jeg tenker ja og jeg kjenner meg igjen i mange av de tingene Weber skriver.

Rekk opp hånda den som ikke av og til (eller ofte) kjenner på at en bruker tid på ting som egentlig er uvesentlig og lar små unødvendige detaljer ta plass i livet? Som lar seg hisse opp og irritere over ting en ikke får gjort noe med? Som lar energityver ta plass i livet ditt, de som bare tar og tar og aldri gir noe tilbake? Som jobber på dag ut og dag inn og aldri lar kroppen hvile og hente seg inn?

Jeg har brukt mye av livet mitt til å etterstrebe det perfekte, at alt skal gå på skinner og at ingen skulle kunne "ta meg" på noe. Jeg var livredd for å mislykkes, derfor var det enklere å la være når det dukket opp utfordringer eller oppgaver som virket uoverkommelige.
Jeg har gått med "høye skuldre", sjelden latt kroppen hente seg inn igjen - det straffet seg til slutt da jeg for noen år siden endte opp med krystallsyken og kroppen sa klart fra at nok er nok.

Hva er det vi stresser med egentlig? Hva er det vi skal rekke?

Tidligere år har jeg stresset med at alle 7 sortene skulle være i kakeboksene til jul, huset skulle være ryddig og nyvaska i god tid, alt av julepynt skulle være på plass og nøye dandert rundt om i stua.
Jeg har roet ned, senket skuldrene, tenkt at det ikke er det som gjør at det blir jul.

La oss omfavne livet, sette pris på det vi har her og nå, vise at vi er glade i de vi har rundt oss.
Når jeg leste om Webers venn som kanskje feirer sin siste jul, ble jeg enda mer bevisst på hva jeg trenger i livet mitt, hva som gjør meg takknemlig, hva jeg ønsker å bruke energien min på.

Jeg er heldig, jeg har det jeg trenger, jeg har familien rundt meg.
Og jeg føler på en takknemlighet som gjør meg varm innvendig.

Hvis dette var din siste jul - hva ville du brukt tiden din på? 
Hva ville du sagt til dem du har rundt deg?


Takk for at du leste.


T. 22.12.18.