Ho står ute i stormen.
Regnet piske rundt ho.
Vinden ruske i det korte håret.
På himmelen dominere mørke skya.
Litt sånn som livet føles no.
Mange tanka svirre.
En plass på veien blei ho usynlig.
Mista sæ sjøl litt, blei viska ut.
Ho veit at det finnes lyspunkta.
Men midt i alt det mørke ser ho lyset.
Ho løfte blikket og ser på himmelen.
Lyset finnes der også.
Ho har vært ute en vinterdag før.
Veit at kroppen klare å stå i det.
Tankan på det mørke vil alltid være der.
Det handle om ka ho velge å fokusere på.
Ho velge sæ sjøl og den veien ho har gått.
Veit at mulighetan e der.
Av og til tvile ho.
På kæm ho vil være.
Ho e på leit.
På veien har ho møtt mange.
Som har påvirka ho, forma ho.
Noen har gitt energi, noen har tatt.
Ho trekke pusten mens stormen rase rundt ho.
Veit at ho har alle muligheta.
Bare ho tør gripe dem.
Ho snur sæ og går heimover.
Dit kor ho føle sæ trygg.
Der kor dem ho e glad i vente.
Alt ho har gjort i livet har gitt lærdom.
Noen ganga har ho tråkka feil.
Ho har lært av det.
Lært om svik og falske motiva.
Men også om kjærlighet og omtanke.
Ho velge det som gjør ho godt.
Som gir ho meir av det ho sjøl ønske å gi.
Energi til andre gjennom å være den ho e.
Godhet og ærlighet e verdia ho sette høgt.
Ho kan bare være sæ sjøl.
Og håpe at det e godt nok.
Det finnes bare en av ho.
Ho e unik.
Takk for at du leste.
T. 18.11.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar