Tilbake der det starta

Ho e tellbake der det starta.
Står og ser på det guloransje huset.
Her vokste ho opp, levde en barndom fylt med kontrasta.
Mest gode minna.

Huset ser akkurat likdan ut.
Ho ser kjøkkenvinduet som vende mot ho.
Huske koselige helgefrokosta kor alle hadde god tid.
Latteren satt løst og de satt samla alle sammen.

Pysjamas eller nattkjole på langt utover formiddagen.
Ho og søskenan sammenkrølla i sofaen foran tv´ en.
Bare bein som møttes under pledd kor de lå tellføttes.
De små hodan lå på hver si puta, enda døsig etter nattesøvn.

De mindre gode minnan har ho lagt bak sæ, selv om dem enda en del av ho.
Høge stemma og krangling etter at søskenan hadde lagt sæ.
Da mamma fortalte at pappa skulle flytte.
Fortvilelsan, sorgen, tåran, klumpen i magen.

På samme tid gikk ho gjennom en tung periode på skolen.
Et kaos av følelsa inni sæ fordi det va urolig heime.
På skolen blei ho utsatt for utfrysning og stygge blikk.
Ho holdt sæ mykje for sæ sjøl, det føltes bedre da.

Ho velge å ta med sæ de gode minnan.
Dem som fylle hjertet hennes med kjærlighet.
Det blei bedre etterpå.
Ho slapp å våkne av sinte stemma.

Å være tellbake føles annerledes no.
Ho e fylt med en ro, en ro som reisa har gitt ho.
Reisa har gjort ho bedre kjent med sæ sjøl.
Med alt ho har bært inni sæ, gjemt bort.

Den lille jenta hjalp ho å åpne opp.
Inn dit kor alt det vonde va lukka inne.
Det gjorde vondt og godt på samme tid.
Den lille jenta ga ho handa, gjorde ho trygg.

No føles alt bedre enn på lenge.
Skuldran har senka sæ, pulsen e rolig.
Det som va gjemt bort e tatt fram i lyset.
Det va på tide, det føltes rett.

Ho e takknemlig for alt, også det vonde.
Det har gjort ho tell den ho e i dag.
Et siste blikk mot huset.
Så trekke ho pusten og går andre vei.

Til stranda, der kor bølgan slår mot bergan.
Kor måsen seile med vinden.
Ho føle sæ som en fugl som e blitt satt fri.
No e ho klar, klar for det som måtte ligge foran ho.


Takk for at du leste.


T. 28.04.18