Bare en drøm...

"Nei!".
Ho vrir sæ fram og tilbake på puta.
De står over ho, har trengt ho inn i et hjørne. Ingen vei ut.
De kjæm nærmare. 
Ho kryp sammen, skulle ønske ho bare kunne forsvinne.
Latteren demmes lage ekko i veggan.
"Se kor stakkarslig ho e! Tror at ho e nåkka! Læreryndlingen!".
Dem spytte ut ordan, får ho tell å krympe sæ.
Akkurat i det ho ser at dem bøye sæ over ho, våkne ho.
Med et rykk sette ho sæ opp i senga. 
Ho e våt av svette på heile kroppen.
Ho kaste teppet tell side og går bort tell vinduet.
Åpne det opp og trekke inn den kalde lufta.
Det va bare en drøm...

Dagen før hadde engelsklæreren lest opp stilen hennes for klassen.
"Her skal dokker få høre et eksempel på korrekt engelsk" hadde han sagt før han starta å lese.
Ho kjente blikkan demmes brenne i ryggen, visste at de sendte blikk te hverandre.
Det kom til å bli brukt mot ho i neste friminutt.
Det som skulle være nåkka ho kunne være stolt over, ville bli enda en ting de kunne bruke mot ho.
Da lærern va ferdig med å lese ringte det ut til friminutt, ho blei sittandes på plassen sin mens de andre gikk ut av klasserommet. 
"Virkelig bra skrevet, Tone" sa lærern og la stilen på pulten hennes. Ho smilte forsiktig.
Så reiste ho sæ og gikk ut i gangen.
Ho fikk øye på dem med en gang, de sto samla i enden av gangen. Sendte ho olme blikk.
Ho kikka ned i gulvet og gikk motsatt vei av der dem sto.
Ho gikk tell jentedoen, der låste ho sæ inne. Satte sæ på dolokket og trakk beinan opp under sæ sånn at ingen skulle se at ho va der.
Tåran trilla stille nedover kinnan hennes. 
Når skoleklokka ringte inn te nye time, tørka ho sæ i ansiktet og trakk pusten dypt.
"En dag skal æ dra herfra. Starte på nytt et anna sted. Blant menneska som sette pris på meg for den æ e og ser det æ e god tell" sa ho stille te sæ sjøl.
Ho fant trøst i den tanken.

Mange år har gått. Ho omgir sæ med folk som vil ho vel.
Ho har starta på nytt et anna sted.
Ho tør enda ikkje tru heilt på sæ sjøl.
Opplevelsan i oppveksten har satt dype spor og prege ho enda.

Ho har byint på ei reisa. Mulighetan ligg foran ho.
Følelsen av å være god te nåkka og få positive tilbameldinge har ho opplevd mange ganga. Det e ikkje alltid ho klare å ta i mot det.

Ho har bestemt sæ førr å tru meir på sæ sjøl.
Ho har fått opplevelsan fra oppveksten på avstand.
Ho fortjene det beste.


Takk for at du leste.


T. 22.04.18