Mamma, hva ville du valgt?

Jeg har fått bli mamma 3 ganger. Hver gang har føltes like altoppslukende og fantastisk. Jeg elsker barna mine over alt i verden og ville gitt livet mitt for at de skal ha et godt liv.

I kveld fikk jeg et spørsmål fra et av barna som slo meg litt i bakken;

Hvis du måtte velge mellom meg og jobben din, mamma, hva ville du valgt?

Jeg må innrømme at jeg et lite millisekund ble stille. 

"Synes du det var et dumt spørsmål?" sa han før jeg rakk å svare og kikka meg dypt inn i øynene.

"Det var ikke et dumt spørsmål og selvfølgelig hadde jeg valgt deg" svarte jeg.

"Okei, god natt!" sa han og gikk. 

Barn er fine sånn, de dveler ikke lenge med "de store spørsmålene" i livet.

For min del satte spørsmålet hans i gang en tankeprosess hos meg. Tv-programmet jeg så på da han kom for å gi natta-klem var med ett uinteressant, strikkinga jeg hadde lagt opp tidligere denne dagen var med ett ikke like viktig å fortsette med.

Jeg måtte gå inn til ham etter han hadde lagt seg, og spørre om han var usikker på hva jeg kom til å svare da han spurte meg om hva jeg ville valgt. "Nei, jeg visste jo hva du kom til å svare" sa han og smilte mot meg.

"Det er godt å høre, jeg ville selvfølgelig valgt deg!" sa jeg på nytt. Så ga jeg han en god klem og gikk tilbake til sofaen.

Da jeg satte meg ned igjen, kjente jeg at jeg måtte få noen av tankene ned "på papiret".

Selv om han sa at han visste hva jeg kom til å svare...var han likevel usikker på hva svaret mitt ville bli? Jeg kjente at spørsmålet hans hadde etterlatt en klump i hjertet mitt. 

Jeg tror jobben min gjør meg til et bedre menneske. 

Jeg trenger jobben min og jobben min trenger meg. 

Sammen med barna og kollegaene mine i barnehagen føler jeg at jeg hører hjemme.

Det gir livet mitt mening og jeg føler meg nyttig, jeg føler at jeg bidrar.

Men...

Om jeg skulle velge mellom jobben og familien min...

Da hadde jeg aldri vært i tvil.

Jeg kjenner tårene i øyekroken når jeg tenker tilbake på gutten min der han sto på gulvet foran meg.

Han så meg inn i øynene og spurte dette ufattelig viktige spørsmålet.

Takk, gutten min.

Takk for at du minte meg på hva som er viktigst her i livet.

Du betyr så uendelig mye for meg og jeg elsker deg så uendelig høyt.

Jeg ville valgt deg.

Takk for at du leste.

T. 16.01.18