Første sangtime

Jeg har alltid vært glad i å synge, helt sida jeg var lita jente.

I jobben min synger jeg stort sett hver dag.

For 2 år siden begynte jeg å synge i det lokale bygdekoret her jeg bor.

Det første 1 1/2 året sang jeg sopran, den lyseste damestemmen.

I høst fant jeg ut at jeg skulle bytte over til alt, den mørkeste damestemmen, da jeg sleit litt med å komme opp på de lyseste tonene på sopranstemmen.

Jeg trives godt med byttet og føler jeg stemmemessig passer bedre som alt enn som sopran.

På konsertene koret har bruker vi å ha en blanding av sanger hele koret synger på og solistsanger/duetter.

Jeg har alltid sett opp til dem som tør å synge solo eller duetter.

Har hatt i bakhodet en stund at en vakker dag...da skulle jeg også tørre det...

Så begynte jeg og en av de andre i alt-gruppa å snakke om at vi skulle prøve å finne en sang til vårkonserten som vi kunne synge sammen.

Så kom ho med et forslag. 

"I don´ t want to talk about it" med Rod Stewart. En nydelig sang og ho hadde tidligere sunget den med ei anna dame. Vi fant den rette versjonen, med Indigo Girls, på You Tube.

For at jeg i det hele tatt skal tørre å synge denne sammen med ho, fant jeg ut at jeg burde ta sangtimer. Som sagt, så gjort. I dag hadde jeg min første sangtime.

Det var først litt merkelig å stå der og varme opp alene med sanglæreren, men etterhvert gikk det helt fint. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

En ting er å synge i en gruppe med mange andre stemmer.

Noe helt annet er å synge alene eller sammen med noen få andre.

Jeg kjenner at det bobler skikkelig i magen bare ved tanken...

Tør jeg virkelig dette?

Samtidig kjenner jeg at det er veldig spennende.

Det er absolutt å trå utenfor egne grenser så til de grader.

Jeg er ho som helst ikke vil stikke meg fram, som helst ikke vil synes.

Jeg får øye på den lille jenta.

Jeg ser at ho smiler.

Ho ser fornøyd ut, ho nikker.

Ho heier på meg.

Den lille jenta tror på meg.

Takk for at du leste.

T. 22.01.18.