Tid for ettertanke

Ho sitt aleina i egne tanka 

mens resten av huset ligg og søv.

Tar sæ i å tenke tilbake på 

dem som ikkje lengre e blant oss.

Savnet e stort, minnan e gode å ha.

For ho e jula ei kjær tid 

med familie og restitusjon.

I år blir det en ekstra gjest i jula.

Det va ikkje nei i hennes munn 

da spørsmålet kom.

Etter at ho stifta familie sjøl

har det å skape ei avslappa stemning

rundt slutten av året blitt desto viktigare.

Samle tankan omkring det som har vært

og rette blikket mot det som skal komme.

Året som har gått har gitt ho mykje, 

både på godt og vondt.

Nåkka har gitt ho energi,

nåkka har tappa ho for energi.

Sånn er livet.

Ho e blitt flinkare til å leve i nuet,

være tilstede i øyeblikket.

Kroppen har sagt fra at det e bedre sånn.

Ho e blitt bedre på å lytte

tell stemmen på innsida.

Den lille jenta har vært i bakgrunnen,

minna ho på det dem blei enig om.

Å lytte til hjertestemmen

og å leite etter hvilepulsen.

Ta meir vare på sæ sjøl.

Ingen e tjent med å leve et liv

i stress og kav.

Tell slutt sei det stopp.

Å se signalan før det e for seint

e ikkje alle like god på.

Ho e ikkje så god tell å tenke på sæ sjøl.

Sette alltid alle andre først.

Ei god venninna minna ho på

at egenomsorg e like viktig

som det å se og ta vare på andre.

Rundt sæ har ho mange ho sette pris på,

som ho ikkje ville vært foruten.

Som e viktig for at ho skal ha det bra.

Uten dem hadde det ikkje vært like lett,

da hadde det vært fleire mørke daga.

Blikket hennes e vendt mot lyset,

det e den veien ho skal.

Det som ligg bak ho blir værandes der.

Ho har det med sæ, men lar det ikkje 

ta meir plass enn nødvendig.

Ho ser muligheta der framme,

langs stien på livets vei.

Takk for at du leste.

T. 22.12.19.