De små ting i livet

Hun smiler seg gjennom dagen, og får ofte folk til å le.

Du synes kanskje hun er litt sær, men ser ikke noe galt i det.

Hun lytter til det du sier, og vil helst være alles venn.

Hvis du ser det blinker i en tåre, er den borte når hun snur seg igjen.

Trenger du hjelp til noe en gang, spør henne, hun gjør seg flid.

Som en reddende engel flyr hun rundt når ingen andre har tid, 

men rundt seg legger hun en mur der ingen andre slipper inn.

For ingen vet at om natten er det tårer på en engels kinn... 

(Ukjent)

Diktet over la ei venninne av meg ut på Facebook før helga, jeg leste det og kjente igjen både meg selv og mange jeg har i min omgangskrets i diktet.

For slik er det, vi strekker oss langt for andre og gjemmer det vi selv sliter med inni oss.

Det er lenge siden jeg har skrevet på bloggen, ikke fordi jeg ikke vil, men all energien min går til andre ting. Jeg håper det roer seg litt framover, jeg kjenner at jeg går på sparebluss. Nå er tida inne for å spare på energien, sette ned tempoet. 

Da jeg kom hjem fra jobb på fredag hadde far i huset og eldstesønnen vaska vindu og hengt opp de røde julegardinene. Det første tegnet på tida vi går inn i. Ei tid for ettertanke, takknemlighet og ro. Tid sammen med familien. Tid sammen med dem vi er glade i.

For noen er tida fram mot jul og selve julehøytida en sår påminnelse om dem som ikke er her lengre. Det gjør vondt å tenke på, for dem som står midt oppe i det er det mange ganger verre. Jeg håper at du som har det slik, har noen rundt deg som kan gi deg den omsorgen du har behov for. Det er ikke alltid så lett å be om det, men kanskje vil det gjøre tida framover lettere å komme seg gjennom hvis du klarer å si det til noen. 

I går gjorde jeg siste innspurt på barnas adventskalender, selv i en alder av 12, 19 og 22 vil de gjerne fortsatt ha en slik pakkekalender. Jeg hører en del som klager over at det tar så lang tid og er så dyrt med slike kalendere. For meg handler det om det å glede barna mine med en liten oppmerksomhet hver dag, det er ikke store tingen, men bare noe som gir dem en fin start på dagen.

Som en av tre søsken husker jeg fra min egen barndom at vi hadde en adventsskalender med 3 små mus på, så fikk vi pakke opp hver 3. dag hver. Det var nok ikke de store tingene i vår kalender heller, men jeg kjenner igjen følelsen av forventning og gleden de dagene det var min tur å åpne. Den samme gleden tenker jeg at mine barn også har, om ikke på samme måte som da de var yngre selvfølgelig. 

Jeg ønsker deg som leser gode dager i tida framover.

Dager med takknemlighet for det du har i livet ditt.

Og kjenner du at dagene er tunge og triste, si det til noen.

Takk for at du leste.

T. 01.12.19.