Ordene sitter litt fast for tida.
De finnes et sted der inne,
de må bare vente litt til jeg er klar.
Den lille jenta har holdt seg i bakgrunnen.
Jeg har ikke tid, verken til ordene eller henne.
Den dårlige samvittigheten gnager.
Samtidig vet jeg at det ikke gagner noen av oss.
At jeg bruker energien min til å tenke negative tanker.
Det gjør at jeg bruker av reservene.
I kveld har jeg sittet i to timer å skrevet julekort.
Jeg koste meg med det, lyttet til julemusikk
og tenkte på dem jeg skrev hvert enkelt kort til.
Magien finner du
i de små øyeblikkene
som lyser opp dagen.
Kunsten er å
oppdage dem.
Dette verset skrev jeg inni alle kortene.
Jeg vet så inderlig godt at det stemmer.
Å fokusere på de små tingene, det som virkelig betyr noe.
Fokuset mitt er mer der nå enn tidligere.
Jeg samler på små lyspunkt i hverdagen.
Minner og gode opplevelser.
Som jeg kan legge på sparekontoen.
Til mørkere dager.
Dager hvor jeg haster fra det ene til andre.
Dager hvor jeg bruker av reservene.
Det er ikke alltid jeg husker å fylle på reservetanken.
Den siste tida har jeg glemt det.
Da har det ofte endt med et par timer på sofaen på ettermiddagen.
Plutselig har det vært kvelden og på tide å legge seg.
Snart er det juleferie.
Det skal bli godt med tid til kos og avslapning.
Tid til familie, sene kvelder, late morgener.
Kanskje klarer jeg bedre å åpne opp for ordene da.
Kanskje kommer den lille jenta innom.
Takk for at du leste.
T. 13.12.19.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar