Vi tok valget sammen - den lille jenta og jeg

Å skrive har alltid føltes naturlig for meg.

I mange år har jeg latt det være, ikke prioritert det.

Så, ved en tilfeldighet, deltok jeg på skrivekurs.

Dørene inn til ønsket om og behovet for å skrive ble åpnet opp igjen.

Hjertet og sjelen min var overfylt, med ord som ville skrives.

Den lille jenta ventet, sammen med ordene.

Ho har vist meg hvor viktig det er å leve livet, gripe sjansene.

Ikke vente, til det passer bedre.

Jeg velger å ta sjansen.

Fordi det er nå jeg har sjansen.

Det vil ikke passe bedre senere.

Hjertet mitt sier at det er dette jeg skal gjøre nå.

Min forståelse og respekt for de som sliter er stor og overveldende.

Senest i dag morges fikk jeg et bevis om at jeg må velge det riktige.

Slik at jeg kan hjelpe, slik at jeg kan være noens stemme.

Sette ord på det som er vanskelig, som føles feil.

Den lille jenta prøvde å si fra.

Den gangen da alt føltes vanskelig.

De som fikk høre det ho sa, prøvde å hjelpe.

De visst for lite om hvordan.

Nå er det min tur til å hjelpe.

Hjelpe de som kommer etter.

Som ikke klarer å rope høyt nok.

Som holder på å gi opp.

Jeg har tatt valget.

Den lille jenta tok det sammen med meg.

Takk for at du leste.

T. 17.06.18