Kæm va du som lita?

Kæm va du som lita?

Va du lykkelig, hadde mange venna?

Eller va du ho som ikkje tok plass,

som holdt sæ litt i bakgrunnen?

Tankan e mange om dagen, usikker på ka det e som gjør det.

Kan det være at æ føle så mykje har endra sæ sida oktober og skrivekurset?

Fra å leve et liv med ei maska på, kor æ bare eksisterte, har æ sida da gått i dybden.

Fått kontakt med alt det som bor på innsida, det æ hadde gjemt bort.

Den lille jenta venta tålmodig, langt der inne.

Ho visste at æ ville komme og hente ho, når æ va klar.

Æ tar mæ i å tenke tilbake til barndommen og oppveksten, de fleste minnan e god.

Det som ikkje va bra, det la æ tellside da æ reiste fra øya. Ikkje glemt, bare for vanskelig å tenke på.

På bildan æ finn i fotoalbumet mitt, ser æ ei jenta som virke glad og fornøyd.

Ho hadde ei storesøster som sikkert tell tider syntes ho va mest i veien og en lillebror som kom og tok all oppmerksomheta da ho hadde fått vært minst i 4 år.

Æ huska at æ følte meg elska, æ hadde familie rundt meg som ga meg bekreftelse på at æ va god nok som den æ va. Som lot mæ være mæ sjøl, fullt og heilt.

Forandringa skjedde gradvis, æ så mæ sjøl i andre sine øya.

De som sa at æ va stygg, feit og ingenting verdt.

Mesteparten av mitt voksne liv har æ trudd på det som blei sagt den gangen.

At æ ikkje va nåkka verdt, at æ ikkje måtte tru at æ va nåkka, ikkje kunne nåkka.

Selv om æ gang på gang fikk høre det motsatte.

No tør æ tru på meg sjøl, æ veit at det dem sa ikkje va sant.

Æ veit også kor lenge det gjør vondt å få høre slike ting.

Det e min oppgave å gjøre nåkka med det, forebygge at andre skal måtte gå gjennom det samme, gjøre det æ kan for at de som står midt oppi det blir sett og får den hjelpa de treng.

På sidelinja står den lille jenta og heie på mæ.

Ho like at æ har tatt tilbake kontrollen, at æ ser mæ sjøl i andre øya.

Som en som betyr nåkka, som kan gjøre en forskjell.

Takk for at du leste.

T. 07.06.18.