Jeg blir lett inspirert av andre, en av dem jeg for tida føler inspirerer meg mest er Une Cecilie. For 2 uker siden sto det en artikkel i KK om henne. Der sto det om den tunge klumpen i magen hennes som holdt på å kvele henne.
En lege ho møtte ba henne ta seg en tur ut i marka med telt og bål. Da løsnet det.
På Instagram-profilen sin poster ho jevnlig bilder fra turene sine og jeg kjenner at ho gir meg lyst til å ta naturen mer i bruk, både alene og sammen med familien.
Jeg har mange ganger kjent på en følelse at alt som er tungt, løsner når jeg kommer meg ut i skogen. Det kan ha vært en drittdag og jeg er supersliten, men når jeg bare kommer meg ut og hører fuglene kvitre, bekkene sildre og kjenner lukta av skog - da er det som om tåka som henger over meg løser seg opp og blir borte.
Det trenger ikke være en lang tur og jeg tar den gjerne alene. Minstemann i huset har etterspurt flere turer sammen ut i naturen, det ønsket skal han få oppfylt. Å gjøre ting sammen er viktig, det er slike opplevelser jeg ønsker å gi barna mine.
Denne sommeren skal jeg gjøre mer av de tingene som gir meg energi.
Slikt som jeg kan tenke tilbake på når sommerferien er over og hverdagen er tilbake.
Jeg føler at jeg lever livet mitt på en annen måte etter at jeg fikk kontakt med det innerste.
Jeg lever mer innenfra og ut, det var det den lille jenta ville få meg til å se.
At det var det jeg trengte, for å leve livet mer. Få mer ut av det.
Takk skal du ha lille jente, for at du kom da jeg trengte det mest.
Takk for at du leste.
T. 26.06.18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar