Dette innlegget skrev jeg i desember 2023, da ble det lagret bare som et utkast og ikke publisert. Det omhandler et ømtålig tema, når jeg nå prøver å komme meg tilbake i skrivemodus ser jeg at det bør publiseres. So here it goes!
Virkeligheten ER trist i blant og man må faktisk lære barn om begge sidene av medaljen. Barnas verden kan være et magisk nisseunivers der alt er bare gøy og moro, men så er det også sånn at den ekte verden ikke bare er regnbuer og kanintøfler.
Jeg tror på ærlighet og åpenhet, også overfor barn. Selvfølgelig skal man tilpasse mengde og type informasjon opp mot hva barna faktisk klarer å ta inn over seg og forstå, ut fra barnets alder og utviklingsnivå. Noe av det verste man kan gjøre er å late som at alt er greit, når det ikke er det.
Som forelder har man fått tildelt en oppgave, å ruste barnet til å stå i det som kommer til deg, både det som er positivt og det som oppleves mer vanskelig. Hvis vi skal ta bort det som er trist og vanskelig, da fjerner vi både barnets mulighet til å lære å forholde seg til det, men også en stor del av selve livet. For gjennom å stå i det som oppleves trist og vanskelig, lærer vi mye om oss selv, men vi gjør oss også noen verdifulle erfaringer som vi kan ta med oss og ta i bruk neste gang livet butter i mot.
Jeg vet at det er mange ulike meninger der ute, jeg sier noe om det jeg mener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar