Hvilke holdninger viderefører du til dine barn?

En samtale med en kollega og god venninne tidligere denne uka, gjorde meg oppmerksom på et tema jeg brenner for. Både privat og i jobbsammenheng.

Menneskeverd. Verdien alle mennesker har.

Jeg har den siste tiden (og egentlig altfor lenge) vært vitne til at kommentarfeltene i sosiale medier er fylte med nedsettende kommentarer om mennesker fra andre land og andre kulturer enn den norske.
Det skrives om mye forskjellig; religion, klesstil, familieliv, hudfarge.
Det som går igjen er at den som skriver hever seg over andre og påstår å sitte inne med fasiten om hva som burde skje med de som ikke er som dem selv.

Dette blogginnlegget er ikke ment som en moraliserende pekefinger til de som skriver disse kommentarene. Det er heller en ytring fra meg som mor til 3 barn og som ansatt i en organisasjon hvor jeg daglig møter noen av dem med samme bakgrunn som de som hetses på nett.
Jeg ønsker helt enkelt å dele mine tanker om temaet.
Så får andre tenke sitt, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å tie stille lengre.

Noen må si fra, denne gangen blir det meg. 

Jeg er av den oppfatning at vi alle er født inn i denne verden med en nysgjerrighet i møte med andre mennesker, uavhengig av språk, hudfarge eller etnisk bakgrunn.
Underveis i livet møter vi mennesker og gjør vi oss erfaringer som på ulike måter former oss.
Kanskje møter vi noen som skuffer eller sårer oss.
Kanskje møter vi noen vi blir glade i, blir forelsket i.

Disse erfaringene blir med oss videre i møte med nye mennesker.

For noen blir disse første møtene en "fasit", som to strek under svaret.
I stedet for å møte hvert nytt menneske med et nysgjerrig og åpent sinn,
drar de med seg de første møtene som en konklusjon på at slik er alle fra det landet eller den kulturen.

Å bli forelder er et stort ansvar.

Det er mye som skal læres bort.
Et lite menneske skal beskyttes, men samtidig forberedes
på hva det kan komme til å møte resten av livet.

Jeg har full forståelse for at denne oppgaven kan oppleves vanskelig.
At man kan føle seg rådvill, usikker og bli liggende våken på nettene.
Fylt med uro over om man har gjort nok, om man har gjort det godt nok.

Gode holdninger og verdier er noe av det jeg har brukt mest tid på lære mine barn.

I tillegg har jeg overøst dem med en kjærlighet så stor,
at jeg aldri ville kunne klare å beskrive rekkevidden eller omfanget av den.
De vil alltid ha et hjem å komme til, uansett.
Jeg ville gitt mitt liv for dem.

I min jobb møter jeg barn, foreldre og kolleger med ulik bakgrunn enn meg selv.
Jeg forsøker å møte alle med den samme nysgjerrigheten og interessen.
Når det kommer til barn og foreldre med et annet språk og annen etnisk bakgrunn enn meg selv,
så har jeg alltid sett dette mer som en berikelse enn et problem.
I noen tilfeller, og spesielt i starten, kan det være både vanskelig og utfordrende.
De fortjener ut fra min oppfatning å bli møtt med det samme tilbudet om å bli inkludert som hvem som helst andre.

De siste par årene har jeg blitt kjent med flere barn og foreldre med flyktningbakgrunn.
Både barn og foreldre har uttrykt et ønske og et behov for trygghet.
Det er mitt og mine kollegers ansvar å få dem til å føle seg trygge.

Dersom jeg og min familie skulle bli drevet på flykt, ville jeg ønsket det samme.
At vi skulle få føle oss trygge.

Mitt spørsmål blir dermed:

Hva ville du tenkt om du alene eller noen i din familie
ble møtt med en fordømmende holdning fra dag en?
Du ville ikke få en sjanse til å vise hvem du var.
Du ville bli dømt på bakgrunn av noe andre hadde gjort.

Ville du følt deg rettferdig behandlet?

Jeg ønsker med dette blogginnlegget å skape en bevissthet omkring hva som blir sagt.
Ansikt til ansikt, men også i sosiale medier.
Som forelder, i jobben din, i samfunnet generelt.
Og hvordan dette kan påvirke de som vokser opp.

At du, gjennom det du sier, er med på å legge grunnlaget for hvordan barn tenker om andre.

Jeg håper og tror at mine barn har lært at de skal gjøre seg opp egne meninger.
At de skal være kritiske til det andre sier, ikke fordi det andre sier er feil.
Men fordi det er viktig å tenke over hva vi selv mener.

Hvilke holdninger viderefører du til dine barn?
Til barn du møter i det daglige?
Er du bevisst den påvirkningskraften du har og hvordan du bruker den?
Bruker du den på en god måte?

Jeg skal bli bedre på å si fra.

Når noen sier noe jeg er uenig i.
Når noen blir urettferdig behandlet.
Når noen bli dømt på bakgrunn av noe andre har sagt eller gjort.


Takk for at du leste.


T. 08.03.19.