Tiden var moden for å sette ord på mitt innerste. Et skrivekurs var starten på en reise. En reise på godt og vondt.
lørdag 27. oktober 2018
Rimfrost
Som små trær lagd av frossent vann
Lag på lag av små greiner
Tusenvis av kunstverk lagd av naturen
Ingen er like, alle er unike
Jeg går omkring, beundrer
Imponert over alt jeg ser
Kuldegradene biter i kinnene
Fingertuppene blir kalde
Mange motiver foreviges
Trekker jakken tettere omkring meg
For hvert skritt ser jeg nye kunstverk
Naturen gir meg mye på mange måter
Føler meg heldig som har naturen så nært
Som kan beundre den hver dag
Kjenne den friske luften, fylle lungene
Årstidene gir variasjon
Alt like vakkert, på ulike måter
Jeg nyter dem alle
Frosne fingre og frossen kropp
Tvinger meg til å gå inn igjen
Jeg lever lenge på bildene
T. 27.10.18.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tør jeg tro på at stemmen min bør bli hørt?
Jeg har jobbet med en kronikk siden 2019, foreløpig ligger den som et uferdig dokument på PC´ en min. Bakgrunnen for kronikken er egne opp...

-
I dag leste jeg en status på Facebook som gjorde inntrykk på meg. Det krevde stort mot fra den som skrev det. I statusen var person...
-
Jeg har jobbet med en kronikk siden 2019, foreløpig ligger den som et uferdig dokument på PC´ en min. Bakgrunnen for kronikken er egne opp...
-
"Er du tilstede i ditt eget liv?" Den lille jenta ser opp på meg og rynker lett på nesen. Ho står rett ved siden av meg i snøføyka...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar