Ho kjenne varmen bre sæ fra innsida
En følelse av blod som bruse
Som solstråla som sprer sæ rundt om i kroppen
Ho står opp, en ny dag ligg foran ho
Gårdagen e forbi, morradagen veit ho ingenting om
Dagen i dag kan ho fylle med det ho vil
Ho kjenne på gode tanka
Et gryandes håp om ei bedre tid
Kor tunge tanka og å sette ord på det, e greit
For et år sida va ho en skygge av sæ sjøl
Ho tok en dag om gangen, alle daga va lik
På innsida holdt det på å koke over
No har stormen lagt sæ
Inni mellom bruse det opp til høy sjø
Da puste ho rolig og går inn i sæ sjøl
Fortida skal ikkje definere kæm ho e
Selv om det har gjort ho tell den ho e i dag
Ho trudde det gjorde ho svak
Tvert om gjør det ho sterk
Ho klarte å stå i det med begge beinan støtt
Selv om det ikkje føltes sånn mens det sto på som verst
Ho har tilgitt, lagt det bak sæ
No ser ho framover
Lar drømman komme
Ho smile oftare
Tør kjenne på tilfredshet
Tar sæ i å kjenne på følelsen av at ho e heldig
Ho ser lyst på framtida
Ser sæ sjøl danse bortover veien som lita jenta
Mulighetan e der, ho må bare gripe dem
Takk for at du leste.
T. 12.10.18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar