lørdag 17. februar 2018

«Ka slags slankekur e det du har byint på no?!»



«Ka slags slankekur e det du har byint på no?»
Ordan som blei sagt fikk den lille jenta inni mæ tell å krympe sæ.
Ho ville så gjerne rope høgt og forsvare sæ, men ho klarte det ikkje.
Æ trakk pusten dypt og valgte å ikke svare personen som sa det.
«Du treng ikkje å forsvare valgan dine» sa  den lille jenta inni mæ.
«Du tar de valgan du føle e riktig for dæ. Du skal ikkje trenge å forklare det for andre» fortsatte ho.
Selv om ordan hennes ga mæ trøst, kjente æ at kommentaren som blei sagt, såra.
Æ har heile mitt liv vært usikker på mæ sjøl.
Æ har kjempa mot dårlig selvbilde og dårlig selvtillit.
I en alder av 42 år, tenke æ fortsatt ofte på ka andre meine om mæ og om æ e bra nok.
Sida skrivekurset i høst har æ starta på ei indre reise.
Ei reise for å kjempe mæ tellbake tell da æ som lita jenta va trygg på mæ sjøl og kæm æ va.
Det går bedre. Æ kjempe meir for mæ sjøl, og klare oftere å la andre sine kommentara prelle av.
En dag kommer æ dit at æ veit fullt ut kæm æ e og at æ e god nok. Æ e på vei ❤️

Takk for at du leste.


T. 17.02.18

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tør jeg tro på at stemmen min bør bli hørt?

  Jeg har jobbet med en kronikk siden 2019, foreløpig ligger den som et uferdig dokument på PC´ en min. Bakgrunnen for kronikken er egne opp...