Jenta, månen og ønskedrømmen

Den lille jenta ligger våken i senga.
Mellom gardinene ser ho månen.
Den skinner så sterkt der oppe på den ravnsvarte himmelen.
Rundt månen blinker stjernene.
Det ser nesten ut som de vinker til ho.
Den lille jenta er tankefull denne kvelden.
Ho får ikke sove.
Ho tenke på alle ho er glad i.
De som betyr mye for ho.
Så tenker ho litt på dem som er slemme.
De som sier sårende ting, som ikke vil ha ho med på leken på skolen.
Som stenger ho ute.
Ho trekker pusten dypt.
Tenker på om ho skal tørre å fortelle om det til mamma eller pappa.
En stor klump bygger seg opp i magen.
Den lille jenta kjenner tårene presse på.
Det snurper seg til i halsen.
Ho kremter forsiktig, vil ikke vekke lillebror som ligger i den andre senga.
Lillebror sover så fredelig.
Den lille jenta kikker ut på månen igjen.
Drømmer seg bort.
Tenk så fint hvis ho kunne tatt med seg alle de ho er glad i, til en annen planet.
Et sted hvor alle bare var snille og gode med hverandre.
Hvor ingen var triste eller hadde det vondt.
"Så dum du er" sier ho lavt til seg selv.
"Det er bare en ønskedrøm! Ingen kan vel bare reise avgårde til en annen planet".
Den lille jenta sukker oppgitt over seg selv.
Så trekker ho teppet godt rundt seg, tørker bort tårene i øyekroken og legger seg godt til rette på hodeputa.
Den lille jenta lukker øynene og forsvinner inn i drømmeverdenen.
Ho drømmer om at ho pakker den lille kofferten som står i skapet, tar på seg den røde kåpa og går ut på trappa foran huset. 
På veien foran huset står de ho er glad i og vinker til henne.
De skal ut og reise sammen.
Til et bedre sted.


Takk for at du leste.

T. 05.02.18.