"Følger du strømmen...eller tør du følge drømmen?"
Den lille jenta står rett ved sida av meg. Ho stiller et spørsmål det er vanskelig å svare på uten at jeg har fått tenkt meg litt om. Jeg sitter og ser utover havet mens bølgene slår mot svabergene. Ho setter seg ned ved siden av meg og venter tålmodig på et svar.
Vi sitter der stille sammen, det eneste som høres er bølgene og noen måker som lager skingrende lyder mens de flyr over oss.
"Jeg er på vei, jeg må bare bruke litt tid" svarer jeg henne, etter noe som i den lille jentas øyne sikkert føles som en evighet. "Du har det ikke travelt" svarer ho.
"Jeg vet det, det er bare litt skummelt, det føles tryggere å følge strømmen" sier jeg med med nesten uhørlig stemme, som om jeg må presse ordene ut.
"Du er sikkert ikke den eneste som tenker sånn, hvis det kan være en trøst" sier ho med veslevoksen stemme. "Det har du nok rett i" sier jeg og ser på henne med et lite smil.
Jeg reiser meg opp og rekker hånda til den lille jenta, ho legger den lille hånda si i min. Den lille jenta kommer alltid til meg når jeg trenger det og når jeg tar meg tid til å se henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar