Som edderkoppens spinn

Som om du er innhyllet i en tykk, seig tåke.

Slik kan selve livet føles av og til.

Det betyr ikke nødvendigvis at du er deprimert 

eller har det vondt på noen måte.

Bare at stien er litt utydelig 

og det er vanskelig å finne veien ut av det.

Så prøver du å sortere inntrykk, gi deg selv tid til å finne en løsning.

Kanskje klarer du å be om hjelp, søke råd.

Du finner noen løse ender, prøver å nøste dem opp.

Som edderkoppens spinn i treet

mellom greiner og blad.

Jeg er inne i en slik fase av livet akkurat nå.

Hvor kroppen signaliserer at det på tide å ta tak.

Sortere ut hva jeg trenger i livet mitt,

og hva jeg ikke trenger.

Det er vanskelig,

men jeg på vei.

Noe er sortert ut allerede.

Underveis ser jeg flere på samme reise.

Jeg kan kjenne igjen den samme

håpløsheten, usikkerheten, tankemylderet.

Så finner jeg trøst i å ikke være alene.

Livet er skjørt.

Som edderkoppens spinn.

Det du hadde i det ene øyeblikket,

kan brått være borte i det neste.

Jeg sorterer ut.

Beholder noe.

Kvitter meg med noe.

Det jeg beholder gir meg energi og mening i livet.

Det jeg kvitter meg med tapper meg for energi og sliter meg ut.

Tilbake står det som betyr noe for meg.

Slik lytter jeg til hjertestemmen.

Jeg er blitt bedre til det, reisen er ikke fullendt enda.

Takk for at du leste.

T. 28.09.19.