Morgentur i duggvått gress

Jeg trår så varsomt jeg bare kan

Vil ikke ødelegge magien fra morgendugget

Tusenvis av dråper fra natten ligger på gress-stråenes overflate

Sauene ved beiteporten lokket meg ut

Selv om en nytrykket kaffekopp sto på bordet å ventet

Alenetid på morgenen før resten av huset våkner til liv

Motbakkene tidlig på morgenen setter hjertepumpa i gang

Kan ikke huske det var så tungt et par dager i forveien

Jeg sliter meg oppover

Rett ved porten står de

To søyer med to lam hver

Ser på meg med trøtte blikk

Skjønt deres dag startet for flere timer siden

Lenge før noen av oss tenkte tanken på å våkne

Når varmen fra dyna omkranset kroppen

De ser på meg, nysgjerrig, samtidig på vakt

Jeg snakker til dem med rolig stemme

Hilser dem velkommen hjem fra sommerbeite på fjellet

Jeg lukker porten inn til beitet forsiktig opp

Går rolig rundt dem, lar dem forstå at jeg ikke er noen fare

De lunter inn i beitet og slår seg til ro ved saltsteinen

Når porten er lukket bak dem

Setter jeg meg ned på huk og lokker dem til meg

Den ene søya kommer til meg og lukter på hånda mi

Etter ei lita stund går ho videre 

Sammen med den lille flokken sin

Mot skogholtet der ho kan finne skygge

Jeg går ned til kaffekoppen som er blitt lunken

Verdien i en morgentur i duggvått gress

Teller mer enn glovarm kaffe

Takk for at du leste.

T. 25.08.19