Jeg hadde planlagt et helt annet blogginnlegg.
I helga la jeg merke til et innlegg som ble delt mange ganger på Facebook, hvor mange av mine kvinnelige venner posta et eller flere bilder av seg selv hvor det blant annet sto i teksten at de var en ustoppelig kriger. Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om det å heie på seg selv, om å stå opp og stå på, ikke gi opp.
I dag føler jeg meg som alt annet enn en ustoppelig kriger.
Jeg føler meg tygd og spytta ut igjen, så ufattelig sliten.
Det kjennes ut som om jeg holder på å bli syk, kroppen er i ulage.
Jeg biter tennene sammen, jeg ikke har noe annet valg.
Livet er langt fra bare solskinnsdager.
I dag er en blæh-dag.
Jeg tillater meg selv å kjenne på det en liten stund.
Så tenker jeg at det blir ikke bedre av å synke ned i gjørma.
Jeg trekker pusten og drømmer om en bedre dag i morgen.
Takk for at du leste det korteste blogginnlegget jeg har skrevet på en stund.
I dag ble bloggen en ventil for å få ut litt gruff.
T. 13.01.20.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar