Du sto der alene
Fanget mitt blikk
Midt i alt det grønne
En fargeplett
Duse nyanser
I rosa, hvitt og lilla
Omringet av bregner
Sto du der stille
"Ser du meg,
selv om jeg ikke har de skarpeste fargene?"
"Selvfølgelig, jeg synes du er vakker!
Du skiller deg ut. Du er unik!"
Selv i en tettvokst skog
Legger jeg merke til selv den minste ting
Sansene mine er på utkikk
Sluker alt jeg ser
Naturen er mitt fristed
Her får jeg puste
Fyller lungene med frisk luft
Samler energi og overskudd
Bak en furulegg
Får jeg øye på henne
Ho holder seg i bakgrunnen
Det er lenge sida ho har vist seg nå
Den lille jenta
Har gitt meg et lite avbrekk
Latt meg samle meg litt
Det ble mye på en gang
Mange tanker som måtte sorteres
Nå står ho bak furuleggen og smiler
Ho har blomstrete sommerkjole på
De lyse lokkene henger løst
Latteren hennes triller
Ho løper avgårde på skogsstien
Snur seg og ser om jeg kommer etter
Jeg smiler og kommer henne i møte
Så løper vi videre sammen hånd i hånd
Begge vet å sette pris på naturen
Vi lukker øynene og samler lyder og lukter
Lagrer dem langt der inne
Når jeg åpner øynene er ho borte
Jeg vet at ho er der
I bakgrunnen, men likevel nær
Vi er ett, samme sjel, samme tanke
Takk for at du leste.
T. 08.07.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar