søndag 13. mai 2018

Den lille jenta sa at det va mitt rom


Det starta med et rom i en kjeller.
Rommet hadde vært brukt som potetkjeller, snekkerbod og syrom.
Så kom den lille jenta og sa tell mæ at det va mitt rom. 
"Her skal du sitte i sorg og glede, når ting føles tungt og trist. 
Her skal du sitte når du oppleve gode ting, 
når du kjenne at livet e godt og at du e heldig."


Æ valgte å lytte tell den lille jenta.
Æ gjorde det til mitt rom.   


Underveis har æ fleire ganga tenkt på å gi opp. 
Det va meir jobb enn æ trudde. 
Så sto ho der igjen:
"Du e ikkje en som gir opp. Du treng det her rommet."
Så da beit æ tennern sammen og fortsatte.
Time etter time.


No e rommet snart ferdig og klart til å tas i bruk.
Det blir så fint!
Og atmosfæren i rommet gir meg ro.
Her kan æ sitte og la tankan fly.
Æ føle meg heldig.


Takk for at du leste.


T. 13.05.18.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tør jeg tro på at stemmen min bør bli hørt?

  Jeg har jobbet med en kronikk siden 2019, foreløpig ligger den som et uferdig dokument på PC´ en min. Bakgrunnen for kronikken er egne opp...